Hos oss brenner vi restavfall som ikke kan gjenvinnes på andre måter. Det er ihvertfall det vi ønsker! Når jeg skriver det slik, så er det fordi vi ikke går i gjennom søpla folk kaster i restavfallet og sorterer ut det som kunne blitt til jord, fleecegenser, kopp, papir, glass, leverposteiboks o.l. Vi vet utifra det vi kan se i bunkeren vår at innbyggerne på agder kunne vært bedre på noe, men det skal sies at mange er veldig flinke til å kildesortere.

Mat, mat og mat
I forrige uke var jeg på grunnkurs i avfallshåndtering. Jeg lærte masse nyttig om materialgjenvinning og noe av det vil nok komme tilsyne i denne bloggen framover. Det viser seg at her på sørlandet, kaster vi fra 22-40% matavfall i restavfallet. Tallet er avhengig av kommune, type bebyggelse og type henteordning. Det viser seg at nordmenn kaster 300 000 tonn matavfall som kunne blitt brukt. Det er mye. Jeg kan nok kjenne meg igjen i at det går mye mat i søpla, selv om jeg prøver å kaste det i brun dunk (gir litt bedre samvittighet). På avfallskurset i forrige uke ble vi tipset om nettstedet Matvett.no. Nettstedet har til hensikt å forebygge matsvinn. Du få gode tips om hvordan du kan ta vare på maten og lage spennende retter fra restene i går. “Pizza med egg og røkelaks”? Ikke det første jeg hadde tenkt på, men kanskje verdt et forsøk?

Til slutt i dette innlegget, har jeg lyst til å vise dere en film. Det er selvsagt en film om mat som loop har laget. Den er inspirerende og verdt de 13 minuttene det tar å se den.

Kampen om joulene from LOOP Norge on Vimeo.

Hilsen Birgitte i skolestua på Returkraft

Avfall, lys og varme from LOOP Norge on Vimeo.

Hva er så hensikten med konkurransen?

Telyskopper er laget i aluminium, et metal som er energikrevende å produsere, men som kan gjenvinnes svært effektivt. I Norge forbruker vi ca 240 millioner kilo per år. Å gjenvinne aluminium krever bare 5 prosent av den energien som forbrukes ved nyproduksjon. Gjennom gjenvinning sparer vi med andre ord 95 prosent av denne energien. Konkurransen kan fungere som en døråpner til større bevissthet omkring spørsmål som miljø og gjenvinning. Returkraft synes dette er et viktig tiltak og derfor oppfordrer vi besøkende hos oss å bli med på konkurransen.

Hva kan Returkraft vinne på at folk kildesorterer telysholdere?

Vår oppgave er å gjenvinne energien i restavfallet. Vi kan ikke utnytte energien i aluminiumet som er et meget mykt metall. Det som skjer når aluminium blir kastet i restavfallet, er at det blir kastet inn ovnen vår. Temperaturen i ovnen er mellom 850 og 1200 grader. Aluminiumet smelter og tetter igjen lufttilførselen som er nødvendig for å få det til å brenne godt. Det legger seg også i sprekkene på rista som avfallet brenner på.

Så derfor er det viktig at det ikke bare er småskolen som samler telysholdere, men at vi alle blir flinkere til å kildesortere.

Vi ønsker alle lykke til!

Siden på Facebook er åpen for alle, om du er medlem eller ikke. Er du medlem, kan du lett holde deg oppdatert ved å trykk “Liker”-knappen. Da vil alle gode tips og nyheter fra oss nå deg.  Tips oss gjerne om det er noe du mener vi bør ha på siden.

Besøk facebooksiden vår her.

Har du vært på sjøen i sommer eller gått tur langs kysten? Det har jeg! I sommer kjørte jeg rundt med familien min i en 15 fots båt og vi prøvde å finne små, lune bunkter hvor vi slapp å ligg tett oppi andre folk. Vi så fort at det var en grunn til at det ikke lå andre båter i de små bunktene vi svingte innom ute i skjærgården. Bunktene var fulle av søppel eller det som blir kalt, marint søppel. Ikke bare ødelegges naturperlene i skjærgården, men det går hardt utover dyrelivet.

Nå inviteres det til en internasjonal dugnad, 17. september. Dugnaden heter “Rydd en strand”. Vi på Returkraft synes dette er et fantastisk initiativ! Vi håper at mye maritimt søppel kan bli samlet og gjenvunnet.

Rydd en strand er et pilotprosjekt initert av Hold Norge rent. Målet er å rydde den norske kyst for søppel, samt bidra til økt dokumentasjon av marint søppel. Hold Norge rent ønsker å belyse engasjement for og kunnskap om marin forsøpling, samt bidra til at flere engasjerer seg i saken.

I 25 år er det blitt gjennomført en internasjonal ryddedag i regi av den amerikanske stiftelsen Ocean Conservancy. Det er første gang Norge deltar og det satses på at enkeltpersoner og skoleklasser deltar. Det er laget et eget nettsted med ulike ressurser og hvor du kan melde deg på.

Hilsen Birgitte (besøksleder)

Vi kan med glede se at stor prosentandel av det som kildesorteres, gjenvinnes. Hvis vi f.eks trekker fram plast, så ble 89,9 prosent av den ordinære plastemballasjen, både fra husholdninger og næring, gjenvunnet i 2010. Året før var tallet 84 prosent.

Nærmere 40 prosent av plastemballasjen ble gjenvunnet til nye plastprodukter, mens 50 prosent gikk til energiutnyttelse (http://loop.no/2011/08/30/kildesortering-pa-fremgang/).

I 2010 ble 67.9% av metallemballasjen gjenvunnet. Vi på returkraft har ingen glede av metall, snarer tvert i mot. Hver dag følger store mengder metall med brenselet gjennom ovnen og ut i asken. Det skraper opp ovnen og aluminium smelter og tetter til lufttilførselen. Som dere ser av bildet til venstre, setter aluminiumet sine spor.

Vi vil derfor oppfordre alle til å kaste metall i “Glass og metall”-igloene på miljøstasjonene rundt forbi, slik at det kan gjenvinnes til noe nyttig.

Plast som er kastet i naturen bruker veldig lang tid på å brytes ned. Tidligere i år fikk vi vite at det ville ta ca 400 år, men dette er et tall som sansynligvis ikke stemmer. Lars Kilaas (prosjektdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi) sier i NRK-programmet vist under, at en vanlig plastpose bruker ca 15-20 år å bryte ned. Det vil si at da har sola, oksygenen i luft og regn brutt ned plastikken i små usynlige biter som mikroorganismer tilslutt spiser opp.

Som NRK skriver på sin Beta, trengs det veldig mye olje for å lage plast. “Fabrikkene som fremstiller dem er også farlig for omgivelsene fordi de forurenser så mye. Det er en av grunnene til at plast ikke bør havne i naturen, men heller gjenvinnes til nye produkter.” (29.sept 2009)

I 2010 gikk 83 prosent av den kildesorterte plasten til materialgjenvinning. Det forteller oss at det nytter å kildesortere. Vi må bare huske på å skylle plasten ren med vann før vi leverer den til miljøstasjonene. Gjennom en omfattende prosess blir plasten gjenvunnet til bl.a. kleshengere, klær, bokser, flasker o.l. På denne måten klarer vi å holde en verdifull ressurs i kretsløp. Forskning har vist at ett tonn med gjenvunnet plast reduserer utslippet av CO2 med 840 kilo. Når det gjelder energiforbruk viser Østfoldforsknings analyse at materialgjenvinning gir det beste energiregnskapet, med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn. (24.08.2011: http://loop.no/2011/06/28/fra-jogurtbeger-til-kleshenger/)

For mer informasjon om plastgjenvinning, gå til Loop.

Den plasten som ikke kan gjenvinnes til nye produkter, tar Returkraft hånd om og gjenvinner energien til. Energien gjenvinnes til lys og varme.

Selv om folk flest har kildesortert i mange år, så kan vi være i tvil om hva som skal hvor. Det hender at “reglene” for kildesortering endrer seg og det skaper forvirring. Vi har f.eks. fått mye spørsmål om bl.a. batterier. Noen sier det skal i restavfall og noen sier det må i spesialavfall. Folk har hørt forskjellinge ting. Vi har spurt Hilde Hvoslef i Agder Renovasjon om hvor batterier skal kastes og her har du svaret hennes:

Er det andre ting du lurer på når det gjelder kildesortering, kan vi anbefale på det varmeste nettsiden Sortere.no. De har bl.a. fått en spennende kartløsningen som gir deg all informasjon du kan ønske deg om kildesortering og gjenvinning.

Sortere.no er bygd opp slik at alle renovasjonselskapene har lagt inn data for hvordan de vil at innbyggerne i sin kommune skal kildesortere. Derfor må du skrive inn det du vil kaste og postnummeret der du bor, så får du opp et svar om hvor avfallet ditt skal kastes.

Så har ikke skjedd, og det er vi de første til å beklage.

Det skal nemlig ikke lukte fra et moderne forbrenningsanlegg. Et moderne forbrenningsanlegg er konstruert slik at en betydelig del av forbrenningslufta hentes fra avfallsbunkeren, som dermed får et svakt undertrykk. Dette hindrer forurenset luft fra å trenge ut og skape utrivelige forhold for omgivelsene.
Hos Returkraft er det den såkalte “sekundærlufta” som hentes fra bunkeren, men selv om ovnen spiser 33 000 kubikkmeter luft i timen viser det seg at dette ikke er nok til å skape det undertrykket vi er ute etter.
Vi har derfor iverksatt ulike tiltak for å bøte på dette, samtidig som vi utreder hvorvidt det er mulig å hente enda mer luft fra bunkeren. I tillegg til sekundærlufta forbruker ovnen nesten 70 000 kubikkmeter primærluft i timen, og våre konsulenter utreder nå om noe av (eller alt) dette også skal hentes fra bunkeren, eventuelt om skundær-og primærluft skal bytte inntakssted.
Mens vi venter på resultatene fra dette arbeidet har vi fokus på to områder: Det ene er å holde dører og porter lukket, slik at den forurensede lufta ikke slipper ut. Det andre er å prioritere arbeidet med å senke søppelnivået i bunkeren, og da særlig i forhold til det avfallet som har ligget der lengst. Som vi meldte i mai fikk vi nemlig en uheldig utsettelse av selve oppstarten, og dette har ført til at noe av avfallet i bunkeren simpelthen har ligget for lenge. Og da lukter det ekstra mye.

Fram til 22.juli forbrukte vi mellom 16 og 20 tonn brensel i timen, og dette bidrog til å redusere avfallsmengden i bunkeren betydelig. Så fikk vi imidlertid en driftsstans (les mer om den under “Nyheter”), og dermed står vi igjen overfor en situasjon med søppel som blir liggende. Det har ført til at vi har igangsatt et tredje tiltak for å komme potensielle luktproblemer il livs, nemlig å installere et eget avsug med tilhørende filter. Hvis dette virker vurderer vi å gjøre løsningen permanent, ettersom vi også i framtiden vil ha behov for å stanse i kortere perioder.

La meg for ordens skyld understreke at anlegget fortsatt er i prøvedrift. Returkraft har ikke overtatt verken anlegget eller driftsansvaret. Med de forsinkelser vi nå har hatt vil overtagelse først finne sted mot slutten av året. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som foregår, for det gjør vi. Våre folk er tilstede døgnet rundt, dels for å lære, dels for å følge med. For selv om anlegget er i prøvedrift har vi en utslippstillatelse som skal følges, og et naboansvar som skal ivaretas. Derfor er det et problem at det lukter på utsiden, men det er et problem vi er like opptatt av å løse som de som har ringt oss er. For det skal som sagt ikke lukte fra et moderne forbrenningsanlegg.