Returkraftbloggen » forbrenningsskatt

Nye forbrenningsanlegg som sliter?

OTD — Wed, 21 Apr 2010 17:33:44 +0000

Stavanger Aftenblad har den 19.april en interessant artikkel om den nylig vedtatte utvidelsen av energigjenvinningsanlegget på Forus.
I den forbindelse påstår daglig leder av IVAR, Kjell Øyvind Pedersen, at ”nye forbrenningsanlegg i Bergen og Kristiansand begge sliter med å tjene penger” og at vi heller ikke har nok avfall. Påstanden gjentas den 20.april, nå på lederplass
Mine kolleger i Bergen får svare for seg selv, men hva Returkraft AS i Kristiansand angår kan jeg berolige både IVAR, Forus Energigjenvinning og Aftenbladets redaktør (samt alle andre som måtte bekymre seg) med at vårt prosjekt lever i aller beste velgående.
Vi har sikret oss avfall nok for flere år framover, og har dermed også sikret inntektsstrømmene knyttet til avfallsmottaket.
Det er ingen hemmelighet at konkurransen om næringsavfallet er og har vært skarp, men vi har tilpasset oss dette markedet og inngått avtaler med alle de sentrale aktørene på Agder.
Det er ingen grunn til at ikke også Forus 2 skal lykkes med dette. Etter utvidelsen vil Forus 2 ha omtrent den samme kapasiteten som Returkraft, dvs pluss/minus 120 000 tonn pr år, og vi skal begge betjene regioner med i overkant av 200 000 innbyggere. Det tilsier at det vil være avfall nok til begge anleggene.
At konkurransen fra Sverige i disse dager oppleves ekstra utfordrende henger sammen med finanskrise, reduserte avfallsmengder og en særnorsk forbrenningsskatt som kan være borte allerede i revidert nasjonalbudsjett. Derfor finner du ingen hos Returkraft som er særlig bekymret for dette. Norske myndigheter og EU har forlengst knesatt det såkalte ”nærhetsprinsippet”, dvs at avfall skal behandles der det oppstår, eller så nært som mulig. I tråd med dette har søppeleksport til Sverige simpelthen ikke framtiden for seg.

Forøvrig synes jeg Aftenbladets rutiner for kildekritikk burde kastes i den grå dunken. En ting er at et intervjuobjekt uttaler seg om ting de ikke har greie på. Men når man vil bruke påstanden på lederplass er det et poeng å sjekke fakta først..

Forbrenningsskatten

OTD — Thu, 04 Feb 2010 22:09:37 +0000

Den særnorske avgiften på avfallsforbrenning har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Både Lørdagsrevyen, NRKs Spekter og TV2 har viet sendetid til saken, som ofte kobles sammen med at mange norske forbrenningsanlegg sliter med å få nok avfall. Teknisk Ukeblad har også publisert en artikkel som forteller om den politiske aktiviteten rundt saken.

Returkraft mangler ikke avfall. Vi har fått leveringsavtaler med våre kunder som begge parter kan leve med. Vi vet at kundene våre kunne spart en 50-lapp eller to pr tonn på å sende avfallet til Sverige, men de har likevel valgt å levere til oss. Begreper som ”kortreist søppel” og ”lokale løsninger” har helt sikkert spilt en rolle her, og vi håper at våre kunders kunder vet å verdsette dette når avfallskontrakter skal forhandles.

Ikke desto mindre stiller vi oss uforstående til norske myndigheters avgiftspolitikk på dette området. For Returkrafts del medfører forbrenningsskatten en ekstra utgift på ca 13 millioner kroner pr år, og det er mye penger. Det er faktisk like mye som hele lønnsbudsjettet vårt. Ser vi forbrenningsbransjen under ett gir denne avgiften cirka 100 millioner til statskassa. Det er også mye penger, men i forhold til et statsbudsjett på om lag 1000 milliarder er det selvsagt å regne for et musepiss i havet.

Likevel tviholder de rød-grønne på denne avgiften. Den er nemlig viktig for miljøet, hevdes det. Og en fjerning av avgiften ville være negativ for miljøet fordi man da ville brenne mer og gjenvinne mindre.

Det er med respekt å melde et utrolig dårlig argument.

Skal en avgift bidra til å påvirke folks adferd må det være en viss forbindelse mellom avgiften og den adferden man søker å endre. Hadde bensinen f eks kostet 50 kroner pr liter er det sannsynlig at noen av oss ville kjørt litt mindre. Hadde plastposen i butikken kostet 10 kroner er det sannsynlig at mange av oss ville tatt med oss en pose eller et handlenett hjemmefra. Men hvor mange av innbyggerne på Agder er det som tenker på Returkrafts avgifter når de vurderer om et eller annet skal kastes i den grå dunken eller leveres på en miljøstasjon? Jeg våger å påstå: Ikke veldig mange.

Jeg vil faktisk våge den påstand at de 13 millionene Returkraft skal betale til Sigbjørn Johansen hvert år ikke påvirker befolkningens avfallsvaner i det hele tatt. Avstanden mellom avgiften og den adferden man søker å endre er simpelthen for stor.

Derfor bør avgiften fjernes. Den har ingen virkning som miljøavgift. Derimot er den med å bidra til en masse uønsket trailertrafikk fordi norske anlegg taper i konkurransen med svenskene. Avgiften virker med andre ord stikk mot sin hensikt: Den påvirker ikke folks avfallsvaner, men gir negative miljøeffekter for alle som bor langs eller ferdes på norske veier.

Hvis staten likevel trenger disse 100 millionene, og det er jo sannsynlig at de gjør (staten trenger alltid mer penger!), kunne de f eks øke NRK-lisensen. Det ville ha like stor miljøeffekt som forbrenningsskatten. Altså null.

Svenskesuget

OTD — Thu, 14 Jan 2010 22:08:59 +0000

Forrige gang vi hørte om “svenskesug” var i forbindelse med EU-kampen i 1994. Da fryktet mange at et svensk ”ja” til EU ville trekke den norske avstemningen i samme retning. Det skjedde som kjent ikke, til glede for noen og sorg for andre.
Dagens ”svenskesug” handler om avfall. Det er nemlig slik at svenske forbrenningsanlegg mangler avfall, og siden de er avhengig av brensel for å holde fyren i gang har de kastet sine øyne på norsk søppel. Vi leser at norske anlegg ikke klarer å konkurrere med svenskene, og at flere ti-talls tusen tonn med søppel derfor kjøres fra Norge til Sverige. Dette fører i sin tur til at det nå er norske anlegg som mangler brensel.

Det er flere årsaker til at denne situasjonen har oppstått, men vi blir ikke med på noe korstog mot svenskene i denne saken.

Svenskene har nemlig gjort det det vi burde gjort for lenge siden: De har bygd ut forbrenningskapasitet, kombinert med fjernvarmesatsing, i en slik grad at de i fjor for første gang hadde kapasitet til å behandle mer avfall enn de selv skaper. At svenskenes behandlingskapasitet ville overstige deres egen avfallsmengde en gang omkring 2009-2010 har vært kjent i bransjen i flere år. Det er ikke gjort over natten å bygge et forbrenningsanlegg, og derfor bør ingen bli forbauset over at det de siste par-tre årene har dukket opp mange nye anlegg i Sverige. Det var en varslet ”krise”, om vi kan si det slik.
Det ingen derimot kunne forutse var finanskrisen, som har ført til et dramatisk fall i avfallsmengden. Dette har i sin tur skapt en større overkapasitet enn noen kunne tenkte seg til. Finanskrisen har rammet Sverige mye hardere enn Norge, og innen enkelte næringer var det en tid snakk om nedgang i avfallsmengden i størrelsesorden 20-30%. Det som derfor i utgangspunktet var en liten overkapasitet har blitt til en mega-utfordring, og dette er den direkte årsak til at representanter for svenske anlegg nærmest har støvsugd Norge på jakt etter søppel.

Sånn er det i business, og det må vi bare forholde oss til. Og godta.

Det som imidlertid er mye vanskeligere å godta er norske myndigheters opptreden i denne situasjonen. For der svenske myndigheter fjerner avgiftene på avfallsforbrenning fordi det er dårlig miljøpolitikk, insisterer vår egen rød-grønne regjering på å opprettholde en avgift som ikke har noen påviselig miljøeffekt, men derimot gjør det mye vanskeligere for norske anlegg å hevde seg i konkurransen. For Returkrafts del innebærer det en ekstra kostnad på 13 millioner på årsbasis.
Så kan man jo spørre om det er svenske forbrenningsanlegg eller norsk avgiftspolitikk som ”suger” mest her…