Avfallshåndtering og miljø
Hvordan kan vi påstå at vi er Sørlandets største miljøbedrift?
Vi brenner for miljøet!

Returkraft mottar restavfall fra 10 kommuner i Vest-Agder, 15 i Aust-Agder og 3 i Telemark, i tillegg til avfall fra næring. Hvert år forbrenner vi ca 130.000 tonn avfall og produserer energi tilsvarende årsbehovet til nesten 20.000 eneboliger. Energien i restavfallet omformes til strøm (95 GWh/år) og fjernvarme (250 GWh/år).

Siden Returkraft kom i drift i 2010 har anlegget forbrent og gjenvunnet energi fra over én million tonn avfall (denne milepælen ble nådd i desember 2017). Dersom avfallet hadde havnet på deponi (søppelfylling) ville resultatet blitt et CO2-utslipp på 830.000 tonn. Det tilsvarer det årlige utslippet fra mer enn 400.000 personbiler! Dersom fjernvarmen fra Returkraft skulle vært produsert med fyringsolje, ville det gått med 26 millioner liter hvert år.

Røyken fra forbrenningen går gjennom en omfattende renseprosess før den slippes ut gjennom pipa. Returkrafts renseanlegg er høyteknologisk og gjør at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder hyggelige utslippstall. Disse tallene kan du finne i våre månedlige rapporter som ligger tilgjengelig under Tall og fakta.

Returkraft er har en visjon om å være et referanseanlegg i Skandinavia og er altså en bedrift som bokstavelig talt brenner for miljøet! Les gjerne vårt blogginlegg hvor adm.dir Døvik reflekterer over utslippene våre.

Selv om Returkrafts rolle er viktig for å håndtere avfall på Sørlandet, og ikke minst for å få giftige stoffer ut av kretsløpet, er vi bevisst på vår plassering i avfallshierarkiet. Som forbrenningsanlegg ønsker vi å utspille rollen vår først når de tre øverste virkemidlene i pyramiden er gjennomført (avfallreduksjon, ombruk og materialgjenvinning). Når man ikke har mulighet til å gjenbruke eller gjenvinne en gjenstand, først da burde den havne i ovnen på Returkraft. Og gjenvinnes til energi.
Avfall som miljøproblem

De økende avfallsmengdene er et av vår tids største miljøproblemer. Økt velstand gir økt forbruk og dermed mer avfall. Vår viktigste utfordring er å redusere avfallsmengdene. Dersom avfallsmengden skal fortsette å øke i samme takt som økonomien generelt vil vi før eller senere "drukne" i vår egen søppel.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i Norge i 2017 ble generert 2.255 millioner tonn husholdningsavfall. Dette er en reduksjon på 7 kg pr innbygger fra året før, fra 433 til 426 kg. Det er hovedsakelig restavfall og papp/papir som står for nedgangen, mens glass, plast og farlig avfall har en svak økning.

Avfallsreduksjon er mål nr. 1 når det gjelder avfallshåndtering. Dette er en uttalt målsetting fra storting og regjering, og skal være styrende for norsk avfallspolitikk. (Se for eksempel Stortingsmelding nr 45 (2016-2017) og Norges avfallstrategi fra 2013). Vi anbefaler også NOU 19:2002 om avfallsforebygging. Veksten i generert avfall skal være lavere enn veksten i forbruket. De siste fem årene har dette nasjonale målet blitt oppnådd.

En gjennomsnittsnordmann kastet altså 426 kg avfall i 2017. I følge miljøstatus.no har avfallsmengden i Norge økt med 56 prosent siden 1995. Det positive er at tendensen nå ser ut til å være i ferd med å snu: Materialgjenvinningen har økt fra 38 til 39 prosent fra 2016 til 2017, etter å ha gått nedover eller stått stille i mer enn 10 år. Likevel er det langt igjen for å nå EUs målsetning om 50 prosent materialgjenvinning i 2020, ikke minst når materialgjenvinningsgraden måles etter hva som faktisk blir materialgjenvunnet, og ikke etter hva som sorteres til materialgjenvinning.
Selv om vi ser antydning til reduserte avfallsmengder og økt gjenvinningsgrad, må vi stadig ha fokus på å redusere forbruket vårt og bli enda flinkere til å sortere! Les mer om dette under avfallshierarkiet.
Avfallshierarkiet
I nasjonale mål for miljøpolitikken i Norge snakkes det om et «avfallshierarki». Virkemidlene og målene i politikken skal være i denne prioriterte rekkefølgen:
Avfallsreduksjon betyr mindre forbruk og at forbruket må bli mer miljøvennlig/bærekraftig. Dette betyr igjen at vi forbrukere må være bevisst i de valg vi gjør når vi kjøper varer. Storting, stat og lovverk kan legge en rekke føringer, men i bunn og grunn er det våre valg som enkeltpersoner og forbrukere som betyr mest når det gjelder mengde avfall.

Ombruk vil si å bruke ting om igjen, lengst mulig. Tenk deg om to ganger før du kjøper en ny sofa. Benytt deg av finn.no, loppemarkeder, gjenbruksbutikker og bytteklubber til både å kjøpe nye ting og selge gamle. På den måten får tingene våre lenger levetid og avfallsmengden vil reduseres.

Materialgjenvinning betyr å gjenvinne avfallet slik at de ulike materialene kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Avfallet vi kaster er viktige råvarer i produksjon av nye produkter, og ved å kildesortere avfallet vårt sørger vi for at ressursene går i omløp. Dermed reduseres behovet for å hente ut nye naturressurser. I tillegg er det slik at råstoff som er basert på avfall har lavere bruk av energi enn nyutvunnede råstoffer.
Loop.no og sortere.no hjelper deg gjerne hvis du vil ha tips til kildesortering og gjenvinning. På Avfall Sørs nettsider finner du sorteringsveiledere på 12 ulike språk.

Energiutnyttelse er det som skjer på Returkraft. Avfall vi ikke kan bruke til materialgjenvinning kan gå brennes, og varmen fra bålet kan utnyttes til å skape strøm og varmt vann (fjernvarme). Det er ingen hemmelighet at Returkraft har utslipp som påvirker miljøet. Når det finnes spor av tungmetaller, svovel og klor i våre utslipp, er det fordi ting som inneholder disse stoffene feilaktig er kastet i restavfallet (f.eks elektriske apparater, gipsplater eller PVC-plast). Det beste du kan gjøre for å bidra til å holde våre utslipp nede er å sortere avfallet så samvittighetsfullt som mulig.

Deponering betyr å legge avfallet på ei fylling. Dette er den løsningen hvor ressursene i avfallet utnyttes dårligst. Det er også den løsningen som skaper de største miljøproblemene, og derfor ble dette forbudt i Norge og EU fra 1. juli 2009.