Karbonfangst – en mulighet for utslippsfri avfallsforbrenning.
Returkraft har siden 2018 jobbet med å bygge kompetanse om karbonfangst og -lagring (CCS) for å se på hvilke muligheter dette kan gi til å redusere klimagassutslipp ved anlegget.
Returkrafts samfunnsoppdrag – energigjenvinning av avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes, medfører utslipp på rundt 130 000 tonn CO2 (karbondioksid) årlig. Dersom Norge skal nå sine klimaforpliktelser med 55% reduksjon av klimagasser er det helt nødvendig å kutte utslipp også fra prosessindustri, inkludert avfallsforbrenning. Uten tiltak som gjør avfallsforbrenningen utslippsfri, vil etablerte klimapolitiske tiltak som økning av CO2-avgiften føre til at de offentlige renovasjonsgebyrene øker kraftig innen og etter 2030.
Karbonfangst er den eneste tekniske metoden som kan fjerne CO2-utslipp fra avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. I tillegg muliggjør det såkalt «karbonfjerning», ettersom man også fanger utslipp fra biogene avfallskilder. Karbonfjerning innebærer både en forretningsmulighet og vesentlige bidrag til lokale og nasjonale forpliktelser om utslippskutt.
Karbonfangst på Returkraft vil kreve større investeringer knyttet til fangstanlegg og tilhørende infrastruktur. Men med modning av etablert teknologi, effektive løsninger og riktige rammevilkår vil det være mulig å gjøre avfallsforbrenningen utslippsfri samtidig som økningen i renovasjonsgebyret kan bli lavere enn den ellers ville blitt dersom man skulle betalt den rene CO2-avgiften.
Sammen med eierne (offentlig eide renovasjonsselskap i Agder) har Returkraft derfor tatt initiativ til å utrede muligheter for å realisere karbonfangst og -lagring (CCS) på Returkraft innen 2030.
Organisering av karbonfangstprosjektet og beslutningsmyndighet
Realisering av karbonfangst på Returkraft er et komplekst og krevende prosjekt. For å redusere risiko knyttet til nødvendige investeringer, er man avhengige av grundige forprosjekter og gode prosesser. Prosjektet er derfor organisert i forskjellige faser og foregår over flere år.
For hver fase gjøres det studier og avklaringer som definerer teknologi, kostnad og tidsbruk. Dette gjøres for å redusere risiko og finne de beste løsningene. For at Returkrafts prosjekt skal kunne realiseres er man helt avhengig av at rammevilkår fra staten legger til rette for bærekraftige forretningsmodeller. Parallelt med karbonfangstprosjektet jobber både Returkraft og andre aktører derfor med å gi innspill som sørger for gode rammevilkår for realisering av flere karbonfangstprosjekter.
Mellom hver av fasene i prosjektforløpet er det lagt inn kontrollpunkter der Returkrafts eiere og eierkommuner involveres. Basert på resultater fra hver fase og eventuell utvikling rundt rammevilkår gjøres det en vurdering på hvorvidt det er grunnlag for å videreføre prosjektet til neste fase.
Fasen forprosjekter består av en rekke studier, erfaringsutveksling og mindre samarbeidsprosjekter utført siden 2018, med formål om å bygge kompetanse og kartlegge muligheter og utfordringer rundt temaet. Etter hvert valgte man å samle arbeidet med CCS i organisasjonen til en stilling, og Ketil Bergmann tiltrådte rollen som prosjektleder for CCS ved Returkraft i 2021. Alt av aktiviteter som er gjort i forprosjektfasen er økonomisk støttet gjennom Gassnova sitt CLIMIT-program. Utenom prosjektleders arbeidstid har Returkraft derfor så langt ikke hatt andre utgifter knyttet til prosjektet. Av arbeid som er gjort i fasen forprosjekter kan nevnes:
- 2019 - Eyde-klyngen kartlegger prosessindustri på Sørlandet med potensiale for karbonfangst. Kartlegging av CO2-utslipp fra klyngens medlemsbedrifter peker ut Returkraft som eneste aktøren som ikke har mulighet til å redusere utslipp gjennom energieffektivisering, prosessomlegginger eller overgang til fornybart råstoff.
- 2021 - Logistikkstudie. Samarbeid medKristiansand havn og Glencore Nikkelverk. Studien er utført av Norconsult, og kartleggermuligheter og utfordringer knyttet til transport og lagring av «fanget» CO2fra Returkraft før mellomlagring og videre utskipning.
- 2022 - Deltakelse i nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning»1 sørger for tilgang på systematisert innsikt i problemstillinger og muligheter knyttet til ulike teknologiske løsninger og permanent lagring fra avfallsforbrenning. Funn fra studier fra en rekke forbrenningsanlegg samles og tilgjengeliggjøres offentlig gjennom håndboken «CCS for avfallsforbrenning».
- 2023 - 2024. Fangststudie. Utføres i samarbeid med AirProducts AS. Her installerer man et lite pilotanlegg for karbonfangst i Returkrafts renseavdeling. Pilotanlegget brukes til å teste ut karbonfangst på små mengder av utslippene fra pipa. Pilotanlegget baserer seg på nyutviklet membranteknologi og bidrar til at man kan teste fangstgrad og kartlegge mulige tekniske utfordringer.
- I tillegg deltar Returkraft i denne fasen i flere samarbeidsprosjekter koordinert av Eyde-klyngen.
1 Nettverket «Klimakur for avfallsforbrenning» (KAN) består av norske avfallsforbrenningsanlegg med aktiviteter knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCUS). Aktørene støter på mange av de samme utfordringene, så nettverkets formål er samarbeid om utvikling av løsninger og informasjonsdeling. Nettverkets medlemmer består i 2023 av Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Oslo Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi og SAREN Energy.
Arbeidet går inn i fasen mulighetsstudier fra oktober 2023. Her hyrer man inn eksperter som kan undersøke og gjøre beregninger på hvilke teknologiske løsninger for karbonfangst som vil passe best overens med Returkrafts energisituasjon og integrasjon med eksisterende anlegg og areal.
Fasen mulighetsstudie finansieres gjennom CLIMIT-programmet, i tillegg til at den også støttes økonomisk av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune.
Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representanter fra Returkrafts eiere, Kristiansand og Arendal kommune. Representanter fra Returkraft er med som sekretariat uten stemmerett. I tillegg har man knyttet til seg ekstra kompetanse innen prosjektledelse gjennom GCE NODE. Agder Fylkeskommune deltar også ved ønske/behov. Prosjektleder for CCS på Returkraft er fortsatt involvert, og ettersom mulighetsstudiet innebærer en økt aktivitet vil man fra 2024 forsterke prosjektet ved ansettelse av en prosjektdirektør. Prosjektdirektøren vil ha ansvar for overordnet koordinering av arbeidet opp imot eiere og eierkommuner, samt leverandører, samarbeidspartnere og vertskommune. Prosjektdirektøren vil også ha det overordnede ansvaret for koordinering og ledelse av de ulike fasene som kommer i årene fremover. Returkraft står som prosjekteier i innledende fase, men det er mulig at prosjektet løftes ut som en selvstendig enhet når det modnes videre gjennom neste fase.
2. november 2023 offentliggjøres ansettelsen av ny prosjektdirektør for karbonfangst for Returkraft. Benedicte Limmesand Hellestøl kommer fra jobben som prosjektutviklingssjef i Nye Veier, og tiltrer sin nye stilling hos Returkraft ved årskiftet 2023/2024.
Les mer i egen sak her
Dersom det er grunnlag for videreføring og det gis en godkjenning fra eiere og kommuner etter gjennomført mulighetsstudie, går prosjektet inn i fasen konseptstudie. Her skisseres konkrete tekniske, arealmessige og infrastrukturmessige løsninger for et fangstanlegg på Returkraft. Man grovprosjekterer, utvikler budsjettrammer og gjennomføringsplan. Her gjøres også avtaler med viktige interessenter som vil påvirkes og levere varer/tjenester til prosjektet.
På dette tidspunktet er det sannsynlig at økte renovasjonsgebyrer til innbyggere og kunder vil være med på å finansiere det resterende prosjektforløpet, men det er for tidlig å si noe om hvordan denne fordelingen vil se ut. Det avhenger blant annet av hvilke støtteordninger for karbonfangst staten har lagt til rette for innen denne tid. Enova har lyst ut støttemuligheter for denne fasen av prosjektet i september 2023.
Konseptstudiet avsluttes ved å levere et underlag for en prinsipiell investeringsbeslutning. Denne beslutningen må involvere alle relevante kommuner som står bak eierne av Returkraft
(FEED)
Forutsatt avgjørelse om prinsipiell investeringsbeslutning igangsettes detaljprosjektering (FEED). Denne fasen handler om å detaljere og kvalitetssikre alt av kalkyler og tidsplan som skissert fra konseptstudiet. Her utarbeides konkurrerende tilbud fra ulike leverandører, og for å redusere risiko knyttet til investeringen inngås det også forpliktende avtaler.
Endelig investeringsbeslutning på bakgrunn av detaljprosjektering vil eventuelt stoppes dersom uforutsette ting gjør at det ikke vil være forsvarlig å realisere prosjektet. For eksempel kan man sette avgjørelsen på vent dersom man ser at nødvendig rammevilkår ikke er på plass tidsnok. Realisering av prosjektet avhenger av at ikke en uforholdsmessig andel av finansiering havner hos innbyggere og kunder av Returkraft, sammenlignet med utgifter som følge av økt CO2-avgift.
bygging og igangsetting
Dersom Returkrafts eiere og eierkommuner tar endelig investeringsbeslutning går prosjektet over i siste fase før normal drift. Den handler om ferdigprosjektering, bygging og igangsetting av anlegg med tilhørende infrastruktur. Denne fasen kan vare opp til 3 til 4 år, og målet er å kunne starte med fangst innen 2030 for å sikre bidrag til nasjonale utslippsreduksjoner.
På dette tidspunktet i prosjektforløpet vil innbyggere og kunder av Returkraft allerede ha merket de økte renovasjonsgebyrene som følge av den varslede økningen i CO2-avgiften. Ved realisering av karbonfangstprosjektet kan innbyggerne vite at en økt renovasjonsavgift er med på å finansiere et effektivt klimatiltak som sørger for at avfallet deres reduseres for klimagassutslipp. Alternativet, dersom realisering av karbonfangst ikke skjer, er at avfallet fra innbyggere og kunder fortsetter å bidra til store CO2-utslipp. Pengene man betaler for økt CO2-avgiften går til staten, uten at de er øremerket noen form for klimatiltak.
Har du spørsmål om karbonfangstprosjektet på Returkraft?
Ta gjerne kontakt.
Benedichte Limmesand Hellestøl
Prosjektdirektør CCS
+47 958 70 162
Send e-post
Styreleder for Returkraft AS,
Lars Petter Maltby
Administrerende direktør ved Returkraft AS,
Lars Erik Harv
Ofte stilte spørsmål
Hva er karbonfangst- og lagring?
Karbonfangst og -lagring brukes i denne sammenhengen om en teknisk metode for å hindre utslipp av CO2 til atmosfæren. Ved CO2-fangst på et forbrenningsanlegg vil man skille CO2-gassen fra resten av røyken fra forbrenningen. Deretter vil CO2-gassen gjøres flytende slik at man kan transportere den til lagringssted. Til slutt pumpes den ned i for eksempel geologiske formasjoner for permanent lagring.
Hvorfor legges det opp til å sende fanget CO2 til permanent lagring?
For Returkraft er det ikke et absolutt mål at den fangede CO2-gassen skal sendes til permanent lagring på havbunnen. Alternativ utnyttelse av CO2 til ulike produkter er svært kraftintensivt. Usikkerhet rundt fremtidig strømpris gjør at dette ikke er realistisk alternativ for Returkrafts karbonfangstprosjekt i dag. Prosjektet tar derfor utgangspunkt i lagring som den mest realistiske løsningen.
Hvorfor er det aktuelt med karbonfangst og lagring på avfallsforbrenning?
Utslippsfri avfallsforbrenning kan sørge for vesentlige bidrag til både lokale og nasjonale klimaforpliktelser. Karbonfangst er den eneste tekniske metoden som kan fjerne CO2-utslipp fra avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. Karbonfangst på avfallsforbrenning representerer dessuten en mulighet for karbonfjerning, ettersom man også fanger utslipp fra biogene avfallskilder. Med gode rammevilkår kan karbonfangst også sørge for en ny forretningsmulighet for avfallsforbrenningsanleggene. Dette kan bidra til økte inntekter, som igjen kan balansere kostnadene knyttet til drift av karbonfangstanlegget.
Hvorfor kan ikke Returkraft kutte CO2-utslippet på annet vis?
I motsetning til en del annen industri, kan man ikke kutte utslipp fra avfallsforbrenning gjennom tiltak som energieffektivisering, prosessendringer eller overgang til fornybart råstoff. Størrelsen på CO2-utslippet ved et avfallsforbrenningsanlegg henger nemlig direkte sammen med mengden avfall som leveres til forbrenning. Kort forklart tilsvarer 1 kg avfall 1 kg CO2, og på Returkraft brenner man rundt 130 000 tonn avfall årlig. Karbonfangst er den eneste tekniske metoden som kan fjerne CO2-utslipp fra avfall som ikke kan eller bør gjenvinnes.
Hvorfor kan ikke Returkraft redusere mengden avfall som forbrennes?
Helt siden Returkraft ble etablert i 2010 har man sammen med avfallsselskapene jobbet aktivt med holdningsskapende arbeid og kunnskapsbygging om avfallsreduksjon og sirkulær økonomi. Virksomheten er opptatt av å formidle at det kun er avfall som ikke kan kildesorteres eller ombrukes på noe annet vis som hører hjemme i forbrenningsovnen. Men selv om innbyggerne i regionen klarer å redusere mengden avfall som havner hos Returkraft, vet man at det i uoverskuelig fremtid vil være behov for avfallsforbrenning, blant annet fordi det mangler forbrenningskapasitet i andre deler av landet.
Hvorfor har Returkraft selv tatt initiativ til karbonfangsprosjektet?
Returkraft og Returkrafts eiere er opptatt av å redusere forurensing fra avfall. CO2-fangst på avfallsforbrenning ved Returkraft representerer en mulighet til å fjerne et stort utslippspunkt i regionen, og dermed bidra betydelig i kommunes og fylkeskommunens klimaregnskap. Dette bidrar også til at fjernvarmen Returkraft produserer ved å energigjenvinne avfallet blir karakterisert som utslippsfri. Uten CO2-fangst på avfallsforbrenning vil hverken Kristiansand kommune eller Agder fylkeskommune nå sine klimaforpliktelser. Over tid vil det dessuten av hensyn til kostnadsnivået for håndtering av avfallet være gunstig for innbyggere og kunder at man innfører tiltak som gjør avfallshåndteringen utslippsfri.
Hvor stor betydning vil karbonfangst på Returkraft få i en større sammenheng?
Utslipp fra avfallsforbrenningen på Returkraft er det største punktutslippet i Kristiansand kommune og utgjør 16% av kommunens samlede utslipp (2019). Uten karbonfangst på Returkraft vil det være vanskelig for kommunen og fylkeskommunen å nå sine klimaforpliktelser. Videre utgjør utslippet omtrent 0,3% av det totale utslippet i Norge (2019). Dette virker kanskje ikke som en stor prosentandel i nasjonal sammenheng, men i kombinasjon med andre klimatiltak kan det få stor effekt, blant annet fordi det medfører en mulighet for negative utslipp. Negative utslipp betyr at man fanger CO2-utslipp fra biogene kilder, fanger det permanent og hindrer det fra å gå ut i atmosfæren. På Returkraft er det omtrent like store mengder biogene utslipp som fossile, som også vil kunne fjernes ved fangst.
Vil karbonfangstprosjektet medføre at de offentlige renovasjonsgebyrene blir dyrere?
Renovasjonsgebyrene vil øke i tiden frem mot 2030 uavhengig av karbonfangstprosjektet, ettersom varslet økning i avgiften på CO2-utslipp gjør at det blir dyrere å håndtere avfallet. Med gode rammevilkår for karbonfangst fra staten er det sannsynlig at andelen av finansiering for prosjektet som havner hos innbyggere og kunder vil være lavere avgiften for å slippe ut store mengder CO2.