Hva skal IKKE i restavfallet?

Returkrafts hovedoppgave er å håndtere restavfall fra ca 230.000 innbyggere på Agder. Det betyr at alt du kaster i restavfallsdunken havner i ovnen vår. For å klare å holde utslippene våre så lave som mulig, er det viktig at restavfall ditt inneholder minst mulig stoffer som kan skape giftige gasser og partikler i røykgassen. Det beste du kan gjøre for å bidra til å holde våre utslipp nede er å sortere avfallet så samvittighetsfullt som mulig. Klikk her for å finne mer informasjon om våre driftstall og utslippstall samt vårt miljøfokus.

Her følger en liste over produkter som absolutt ikke er ønskelig i restavfallet:

Batterier/EE-avfall (Spesielt litium-batterier)

Fordi batterier kan inneholde miljøskadelige stoffer som kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) eller bly (Pb), skal de leveres som farlig avfall i butikk eller på gjenvinningsstasjoner. Andre batterier (som litiumbatterier og oppladbare batterier) er mindre miljøbelastende, og er et bedre miljøvalg. Disse batteriene kan inneholde mye energi og bør derfor behandles med varsomhet når de skal kastes for å unngå kortslutning og antenning. Man kan gjerne teipe over begge polene på slike batteriene før de leveres til gjenvinning.

Du kan gjerne samle de brukte batteriene dine i en egen boks og vente på at en fjerdeklassing ringer på døra di. Mange fjerdeklassinger deltar nemlig hver vår i Batterijakten, og konkurrerer med hele landet i å samle inn flest mulig brukte batterier til gjenvinning.

Vil du vite mer om håndtering av batterier kan du lese mer her:
http://batteriretur.no/  
http://www.erdetfarlig.no/no/produkter/elektronikk/batterier/

Visste du at:

  • Alkaliske batterier inneholder sink som kan brukes som pigment (fargestoff) i maling?
  • Bly har et etablert og lukket kretsløp som bare i Norge gir 10.000 tonn bly i året.
Les mer om sortering av batterier

Aluminium

Aluminium er vi ikke så glad for å få i ovnen på Returkraft. Aluminium smelter nemlig, drypper ned i luftekanalene til ovnen og størkner. Dermed kan det skape utfordringer i forhold til en effektiv forbrenning. Returkraft bruker ca én million kroner hvert år på å rense ovnen for aluminium og reparere skader det har påført ovnen.

Dessuten er det tull å sløse bort et så fint materiale som aluminium. Aluminium er blant de letteste materialene å gjenvinne. Det kan smeltes om flere ganger, og man bruker bare fem prosent av energien i gjenvinningsprosessen i forhold til å produksjon av nytt metall! Derfor er det lurt å skylle bort eventuelle matrester med kaldt vann og legge metallemballasje i Glass- og metall-beholderen. På den måten gjenvinnes metallet uten å ødelegge ovnen på Returkraft først.

Du kan lese mer om gjenvinning av metallemballasje her:
https://sortere.no/privat/produkttype/7/Aluminiumsemballasje
http://loop.no/loopedia-avfallstype/metallemballasje/

Visste du at:

  • En gjenvunnet makrell i tomat-boks sparer så mye energi det tar å ha tv'en din på i 3 timer.
  • 670 resirkulerte aluminiumsbokser kan bli til en sykkel?
  • I Norge kildesorterer vi nok metallemaballasje til å lage 300 000 sykler!
Les mer om sortering av metallemballasje

Gipsplater

Gips kan bli materialgjenvunnet uendelig mange ganger dersom du leverer det på gjenvinningsstasjonen. Putter du det i restavfallet havner det i ovnen på Returkraft. Under forbrenning avgir gips svovelgasser som kan være både giftige og miljøskadelige.

Du kan lese mer om gjenvinning av gips her:
http://www.gipsrecycling.no/
https://sortere.no/privat/avfallstype/174/Gips
http://loop.no/loopedia-avfallstype/gips/

Visste du at:

  • Hver dag, 365 dager i året, blir 40 000 tonn med gipsavfall gravd ned på deponier over hele verden. Dette er gips som kunne blitt brukt til å lage ny gips.
  • Det hvert år oppstår omtrent 1,6 millioner tonn avfall fra nybygg, rehabilitering og riving. Det er nesten like mye som alt husholdningsavfall i Norge til sammen.
Les mer om sortering av gipsavfall

Maling, beis, lakk og lim

Maling, beis, lakk og lim kan inneholde stoffer som kan være skadelig for helse og miljø. Vannbaserte produkter er generelt mer miljøvennlige enn oljebaserte, men kan inneholde stoffer som gjør at også disse skal behandles som farlig avfall og levers til godkjente mottak (gjenvinningsstasjonen).

Du kan lese mer om gjenvinning av malingsspann her:
http://loop.no/faktaartikler-posts/gjenvinning-av-malingsspann/
http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/produkter/maling-lakk-og-lim/
http://www.erdetfarlig.no/produkter/oppussing/maling/

Visste du at:

  • Miljøgifter også kalles også PBT- eller vPvB-stoffer, fordi de er lite nedbrytbare (Persistente), kan hope seg opp i levende organismer (Bioakkumulerende) og giftige (Toksiske), eller de kan være veldig lite nedbrytbare (vP) og veldig bioakkumulerende (vB).
  • Begrepet giftig omfatter her langtidsvirkninger som kreft og reproduksjons- og arvestoffskader, som er det vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter.

Spraybokser

Spraybokser kan inneholde miljøgifter som kan være både akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Dette gjelder både for hårspray, glitterspray, impregneringsmidler, vaskemidler, insektsspray og malingsspray.

Disse produktene kan inneholde perfluorerte forbindelser, bisfenol A, ftalater og muskxylen – miljøgifter for både mennesker og dyr. Disse stoffene kan være allergi- og kreftfremkallende, gi fosterskader og skade nervesystem og arvestoff. I hårspray og andre kosmetiske sprayer kan vi ofte finne de brannfarlige stoffene butan og propan.

Trykkbeholdere (og annet farlig avfall) som havner i restavfallet kan føre til stor brannfare i både renovasjonsbiler og containere (Les om brann i søppelbil i Tønsbergs Blad). Trykkbeholdere (gassflasker som inneholder gass under høyt trykk) som punkteres eller utsettes for høy temperatur kan fly gjennom luften som et prosjektil og kan føre til alvorlige skader.

Du kan lese mer om innhold i spraybokser og viderebehandlingen etter levering på gjenvinningsstasjonen her:
http://loop.no/faktaartikler-posts/spraybokser/

Visste du at:

  • 85 % av befolkningen oppgir at de vet spraybokser inneholder miljøgifter, men mange kaster likevel spraybokser i restavfallet.

Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm – enten fra strømnett eller batteri.

I tillegg til å inneholde stoffer som er skadelig for helse og miljø, finnes det også mengder av verdifulle ressurser i EE-avfall. Det kan for eksempel være sjeldne metaller som det er viktig å ta hånd om slik at de kan brukes om igjen i nye produkter.

Av farlige stoffer kan nevnes tungmetaller og organiske forbindelser, bromerte flammehemmere og ftalater. Disse stoffene kan ha alvorlige effekter både for helse (kreft, redusert fruktbarhet, fosterskade, nerveskade, hormonforstyrrelser) og miljø.

EE-avfall skal leveres på gjenvinningsstasjoner eller hos forhandlere som selger elektroniske produkter.

Du kan lese mer om EE-produkter, innsamlingsordninger og avfallhåndtering her:
http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/elektrisk-og-elektronisk-avfall/
https://loop.no/loopedia-avfallstype/ee-avfall/
http://www.erdetfarlig.no/Artikler/Nyhetsartikler/ikke-kast-mobilen-i-sopla/

Visste du at:

  • Glass fra gamle tv-apparater inneholder bly og kan derfor brukes i veggene til røntgenrom på sykehus?
  • I et KFK-kjøleskap produsert før 1993 er det så mye klimagass at det tilsvarer utslipp fra 10.000 km bilkjøring!
  • Mobiltelefoner (og mange andre elektriske apparater) inneholder gull? Derfor er det lurt å sende produktene til gjenvinning slik at de verdifulle ressursene tas vare på.