Snarveier:
Om Returkraft

Misvisende om renovasjonsavgifter

Skrevet av:
OTD
Publisert:
6.3.2014

Fædrelandsvennen skriver 6.mars at de økonomiske problemene ved Returkraft fører til at folk i Kristiansand og nabokommunene nå er blant de som betaler mest for søpla. Det er en sannhet med svært mange modifikasjoner.

For det første er renovasjonsavgiften sammensatt av mange elementer, slik det også påpekes i artikkelen. Kostnaden ved å levere til Returkraft er én av disse, men slett ikke den eneste. Vi er den første til å innrømme – og beklage – at mottaksavgiften ved Returkraft har blitt høyere enn noen forutså da anlegget ble besluttet bygget for snart 7 år siden.  Men det er ikke likhetstegn mellom vår prisøkning og økningen i renovasjonsgebyret, noe Fædrelandsvennens tabell viser med all mulig tydelighet. Prisøkningen i de 20 kommunene som leverer til Returkraft varierer fra 0% til 29%! 

For det andre er det ikke slik at høy pris hos Returkraft automatisk fører til skyhøye renovasjonsavgifter ute i kommunene. Evje og Hornnes, som leverer til Returkraft, er billigst på Agder. Bygland, som også leverer til Returkraft, er fjerde billigst på Agder. Vi konstaterer at listen også toppes av ”Returkraft-kommuner”, men det blir for enkelt å knytte dette bare til mottaksavgiften på Langemyr. 

For det tredje er det ikke slik at en ren markedsbasert tilnærming automatisk fører til lave renovasjonsgebyrer. Åmli er den eneste kommunen på Agder som har lagt sitt restavfall ut på anbud, gjennom deres samarbeid med tre Telemarks-kommuner i selskapet IATA. Men selv om Åmli dermed betaler en langt lavere pris for å levere sitt avfall til forbrenning enn ”Returkraft-kommunene”, ligger de midt på treet hva renovasjonsgebyr angår.  Heller ikke på Åmli er det altså noen direkte sammenheng mellom forbrenningskostnad og renovasjonsavgift. 

Hva gjelder forbrukerrådets regiondirektør skjønner vi ikke helt hva han mener. På den ene siden tviler han ikke på at våre kostnader er reelle. På den andre siden sier han at kostnadene må være innen ”rimelighetens grenser”, og stiller spørsmålstegn ved om de er det.  Vi skulle gjerne visst hva han sikter til her, for vi tror at vi har en nøktern omgang med felleskapets midler.   

For øvrig synes jeg at en renovasjonsavgift på (i mitt tilfelle) 3924 kroner pr år representerer god valuta for pengene. For litt over 300 kroner pr måned kommer det folk hjem til meg, én gang i uka, og henter søpla mi. De tar den med seg, og sørger for at den får en miljøriktig behandling. I tillegg kan jeg kjøre til gjenvinningsstasjonen og levere så mye avfall jeg orker uten at det koster et øre i tillegg. Man kan mene mangt om offentlige avgifter, men akkurat denne er en jeg betaler med glede!