Intervju med leder for Strategisk vedlikehold, Jostein Mosby
Skrevet av
Heidi B. Nilsen
Olav Ruud Åtland
Publisert:
5/4/2019
Jostein Mosby (Returkraft) og Olav Ruud Åtland (student, UiA)
I tre uker har Olav hatt praksis på Returkraft (uke 11-13, 2019). Olav studerer «Humanister i praksis» på Universitetet i Agder, og en av arbeidsoppgavene hans har vært å intervjue Jostein Mosby som er leder for Strategisk vedlikehold på Returkraft. Jostein besøker og samarbeider med energigjenvinnings-anlegg både nasjonalt og internasjonalt.

Hva er ditt ansvar på Returkraft?      

Jeg jobber med strategisk vedlikehold. Det vil si at jeg har ansvar for at anlegget er oppdatert. Det innbefatter blant annet å måtte ta de virkelig store valgene med hensyn på utstyr, planleggestore vedlikeholdsarbeider og eventuelle endringer. Vedlikeholdet på denne typeanlegg må være kostnadseffektivt på lang sikt. Jeg lager planer for 10-20 år frem i tid.

For å vedlikeholde et energigjenvinningsanlegg må man ta hensyn til ting som skjer ute i verden. Det kan være nye miljøkrav som krever at vi må ha nytt utstyr. Ser jeg ting på anlegget som slites så må vi kanskje tenke nye løsninger, som for eksempel å bytte til en ny type brenselrist. Store, strategiske ting som allerede har blitt gjort på Returkraft er Inconel påleggssveis inne i kjelen for å begrense korrosjon. Om vi ikke hadde denne påleggssveisen måtte vi sannsynligvis allerede nå ha byttet ut store deler av rørene inni kjelen.

Jeg driver også en del med prosessoptimalisering. Da henter jeg data fra prosessen for å kunne utførejusteringer i hvordan vi drifter anlegget.

Hvilke arbeidsoppgaver pleier dine arbeidsdager å bestå av?

Det varierer ganske mye. En del av arbeidsdagen går til å diskutere med andre og få deres input på langtidsvedlikehold. Jeg henter også ut en del data fra prosessen for å kunne gjøre forskjellige analyser. Dagen kan også bestå i å jobbe med forsknings- og utviklingsprosjekter. Returkraft er med i Prewin; et nettverk for forbrenningsanlegg og leverandører av utstyr. Disse samarbeider jeg mye med. Jeg supplerer også Sintef med data og gir råd i forbindelse med at Returkraft er industripartner i to store prosjekter (Waste To Energy 2030, og Grate CFD) støttet av Norsk Forskningsråd. Sintef jobber ofte veldig teoretisk, så det er viktig at det er noen som kan rådgi og tilpasse deres modeller slik at det passer med virkeligheten.

Videre har jeg ansvar for dele-lageret på Returkraft, det går en del tid til det. Et delelager er viktig. Det kan fort bli dyrt om anlegget stopper fordi vi mangler en del og må vente på at denne skal komme fra leverandøren. Men lagerbeholdningen må nøye tilpasses. På den annen side medfører det storekostnader om man skal ligge med alle delene til prosessanlegget på lageret.

Tre ganger i uken har vi morgenmøter som omhandler orientering rundt driften. Jeger også medlem av ledergruppen på Returkraft, der ‘de store’ aktuelle spørsmålene for Returkraft blir diskutert. I ledermøtene tas det også fram noen fastepunkter som økonomi, drift, vedlikehold, HMS og gjennomgang av kvalitetssystemet. Vi prater om måneden som har vært og får en status på dette. Det som går på drift kan dreie seg om hvor mye som er brukt av kjemikalier, hvor mye strøm og fjernvarme vi har produsert og hvor mye avfall vi har fått inn. Kanskje har det vært noen feil på anlegget den siste måneden som må diskuteres.

Hvilken utdannelse har du og hvilke jobber har du hatt tidligere?

Saint Gobain i Lillesand

Jeg begynte med en maskiningeniørutdannelse i Grimstad, fortsatte med sivilingeniørutdannelse i prosess i Porsgrunn, før jeg tok doktorgrad i pulverteknologi ved Høyskolen i Telemark/NTNU i Trondheim. Så jobbet jeg i 15 år for Saint-Gobain i Lillesand. Største delen av denne tiden hadde jeg ansvaret for forskning og utvikling av silisiumkarbid.Jeg var mye ute og fartet (Kina, Brasil, USA, Frankrike og Tyskland) og jobbet med prosesser og produktutvikling, blant annet knusing, maling og klassifisering av partikler med våte og tørre skillemetoder. Vi knuste ned partikler til nano-og mikronivå, avhengig av hva som ble produsert. Det var en veldig variert jobb som også inkluderte en del kjemiprosess som kjemisk vasking, og metallurgiske prosesser som foregikk ved temperaturer på ca. 3000 °C.

I 2011 begynte jeg på Returkraft som prosjekt- og utviklingssjef. Etter hvert fikk jeg ansvaret for drift, vedlikehold og revisjoner av anlegget i tillegg til prosjekt og utvikling. En periode lå hovedansvaret på planlegging og utførelse av revisjoner.

Hvilke virksomheter jobber du sammen med for tiden?

Sintef, Prewin, Universitetet i Agder, og ulike leverandører. Sintef er det jeg bruker mest tid på for tiden. Der har vi to prosjekter akkurat nå. Det ene heter«Grate CFD» som handler om forbrenning på rist. Vi lærer ved å simulere prosessen. I dette prosjektet er det deltakere fra både industrien og leverandører, mens Sintef er arrangør. Det andre Sintef-prosjektet er litt mer vidtgående. Det heter «Waste to Energy 2030». I dette prosjektet simulerer vi også, her handler det om fjernvarme og lagring av varme til senere bruk. Dette er to veldig store prosjekter som vi kan bidra positivt til.

I Prewin er det over hundre medlemmer. Disse består av energigjenvinningsanlegg, leverandører av utstyr samt universiteter fra hele Europa. Vi har to møter i året og det er ett bestemt tema for hvert møte, for eksempel korrosjon i ovnen. Andre tema kan være røykgassrens eller målinger på ting i prosessen. Hvert møte varer en og en halv dag. På Prewin gjennomgås veldig mye av det som skjer i et energigjenvinningsanlegg og disse møtene er derfor veldig nyttige og relevante for Returkraft.

Har du noen bedrifter som forbilde som Returkraft kunne utviklet seg i retning av? Hva er det de gjør som er lurt og hva er de flinke til?

Renergia i Sveits er det flott anlegg. Men de hadde ubegrenset budsjett så de trengte ikke spare på noe. De har en god forbrenningsrist, god vannkjøling og god bunkerhåndtering. Anlegget eiet og drevet av OMRIN i Harlingen i Nederland liker jeg også. Den er bygd mye enklere. Det er ting å lære av andre anlegg jevnt over.

Renergia i Sveits
OMRIN i Nederland

Hva er dine forhåpninger for Returkraft?

Drifte jevnt uten uforutsette stopp. Gjøre de riktige valgene i investeringer for å drive kostnadseffektivt samt å være blant de beste i klassen når det gjelder ytre og indre miljø. Jo eldre anlegget blir, jo viktigere er det å lære mer. Returkraft har som mål å være et referanseanlegg i Skandinavia. Det betyr at vi skal være et anlegg som andre kan lære av.

Hvilke utfordringer tror du Returkraft kommer til å møte de neste 10 årene?

Når anlegget blir eldre blir det en utfordring å holde høy stabilitet. At det blir mindreavfall kan også være en utfordring, men da kan vi bistå andre land med forbrenning av avfall. Restavfallsmengden i Norge er på vei ned og jeg tror det bare vil fortsette. Folk blir flinkere til å kjøpe mindre og resirkulere mer, og det er bra.

De forbrenningsanleggene som vil forsvinne raskest er de som behandler avfallet dårligst og har høyest utslipp. Da vil de beste, gjenværende anleggene overta deres jobb. Returkraft er blant de som behandler restavfallet best, så vi vil derfor overleve. Det er viktig å holde en god standard for å overleve. Jeg ser de neste 10 år ingen utfordringer i nye miljøkrav.

Hva er mest utfordrende i jobben din?

Det er å ha det store overblikket samtidig som man må ha kontroll på detaljene. Det krever kommunikasjon med mange folk.

Hva er det beste med jobben?

Den er veldig variert og jeg liker at det er stor grad av frihet. Jeg får velge mye selv hva jeg skal jobbe med innenfor rammen av Returkraft sine målsetninger. Man må være åpen og det synes jeg er gøy, både eksternt og internt. Jeg liker også å samarbeide med mange folk og jeg lærer mye av mange. Jeg er med i ledergruppa og samarbeider med kontrollrommet.