Snarveier:
Om Returkraft

Lansering av håndboken CCS for Avfallsforbrenning

Skrevet av:
Publisert:
21.12.2022
Håndbok: CCS for Avfallsforbrenning

Håndboken CCS for Avfallsforbrenning er nå tilgjengelig på KAN sin nettside. Håndboken ble lansert via Teams 20. desember, og prosjektleder for CCS ved Returkraft, Ketil Bergmann, var med for å presentere Returkraft sitt bidrag i håndboken.

Utgivere av håndboken er nettverket KAN - Klimakur for avfallsforbrenning i Norge. KAN er et industrisamarbeid mellom avfallsforbrenningsanlegg i Norge med aktivitet knyttet til fangst, lagring og/eller utnyttelse av CO2 (CCS/CCUS). Industrisamarbeidet ble etablert høsten 2020 for å bidra til informasjonsdeling og bedre løsninger rundt karbonfangst og –lagring for avfallsbransjen via økt samarbeid om felles utfordringer. KAN har deltakere fra Statkraft Varme, Forus Energigjenvinning, BIR, Hafslund Oslo Celsio og Returkraft, og er åpen for opptak av nye samarbeidspartnere etter hvert som flere avfallsforbrenningsanlegg starter opp egne CCS-prosjekter. Karbonfangst og – lagring går kort fortalt ut på å redusere mengden CO2 (karbondioksid) som slippes ut i atmosfæren, ettersom utslipp av CO2 fører til uønskede klimaendringer.

CLIMIT har bidratt med økonomisk støtte til arbeidet med håndboken, og Norsk Energi og Cowi har bistått med selve utarbeidelsen. Formålet med utgivelsen er at den skal kunne fungere som en guide som forbrenningsanlegg med planer om CCS-prosjekter kan trekke veksler på før de går i gang med prosjektene. Tanken er at man slik kan bidra til at det utvikles bedre løsninger for hele bransjen. Håndboken tar utgangspunkt i hele den tekniske verdikjeden fra CO2 er fanges til den er permanent lagret. I tillegg tar den for seg regulative og kommersielle forhold som det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til.

Figurer som fremstiller verdikjeden for karbonfangst og lagring fra fangst og lagring ved utslippspunkt til permanent lagring under havbunn. Illustrasjon.
Håndboken tar for seg problemstillinger knyttet til hele verdikjeden for karbonfangst og -lagring. Tekst i bilde: Fra fabrikk til lagringsfasilitet forteller tekst at røykgass med CO2 går til en midlertidig lagringsfasilitet og omgjøres til flytende form. Deretter transporteres CO2 i flytende form via et transportmiddel til en ny stasjon for mellomlagring, før det i overføres til skip som tar det med til permanent lagring. Den permanente lagringen skjer ved at det sendes ned under havbunnen til godkjente reservoar via rørledning.

Returkraft har blant annet bidratt i håndboken med resultater fra sin kartlegging av hvilke lagringssteder som er planlagt for lagring av CO2 innenfor det som anses som geografisk tilgjengelig. Studien har fokusert på lagringssteder som vil være operative i perioden 2028 – 2030, et tidsrom som stort sett er i samsvar med når fleste anleggene i KAN-nettverket har en ambisjon om å ha realisert fullskala karbonfangst. Hovedmålet med kartleggingen er å få en oversikt hvilke lagringsalternativer som er tilgjengelige innenfor et rimelig geografisk område.

Håndboken og opptak fra nettverksmøte for lansering er tilgjengelig på KAN sin nettside.
Du kan også lese mer om Returkraft sin satsing på karbonfangst i tidligere nyhetssaker.