Renteavtaler må bokføres annerledes
Returkraft besluttet i september 2016 å hente inn råd fra PwC i en gjennomgang av selskapets rentesikringsstrategi. Gjennomgangen gjorde det klart at ikke alle renteavtalene som er inngått med Nordea er av en slik at art at de kan karakteriseres som rentesikring. Returkraft har i etterkant av PwCs gjennomgang hentet inn ytterligere en vurdering fra Deloitte som bekrefter konklusjonen fra PwC.
Renteavtalene det er snakk om ble første gang inngått i 2008. Ved inngåelse av disse avtalene valgte Returkraft å støtte seg til råd fra anerkjente finansielle rådgivere i Ernst & Young.
Siden rentenivået har sunket etter at Returkraft inngikk sine renteavtaler har disse i dag en negativ markedsverdi. Hittil har denne negative markedsverdien vært inntatt som en note i årsregnskapet. Når det nå er avdekket at avtalene ikke gir reell rentesikring, må den negative markedsverdien tas inn i selskapets balanse som en gjeldsforpliktelse. Det såkalte "selvkostfondet", som uttrykker hvor mye Returkraft har til gode hos husholdningene, må økes tilsvarende.
Den direkte følgen av den regnskapsmessige endringen er at mottaksavgiften på husholdningsavfall må opprettholdes på dagens nivå i anslagsvis fire år ut over det som tidligere har vært beregnet.
Fra det øyeblikket situasjonen ble bekreftet har Returkraft arbeidet med å informere sine eiere og kommunene. Saken skal også opp i kontrollutvalget i Kristiansand kommune 9. februar. Returkraft har i tillegg bedt advokatfirmaet Kluge om juridiske vurderinger av avtalene og ansvarsforhold knyttet til rådgivningen som ble gitt forut for inngåelsen av disse. Dette arbeidet pågår fortsatt.