Ingen dårlig nyhet for liten - ingen god nyhet stor nok
Skrevet av
OTD
Publisert:
28/5/2015
Overskriften handler selvsagt om Agderposten, som er meget iherdig i sin dekning av alt som har med Returkraft å gjøre.

Det vil si; gode nyheter omtales bare unntaksvis, mens dårlige nyheter får en spalteplass som bare unntaksvis reflekterer sakens betydning. Omtalen av den pågående prosessen knyttet til konvertering av ansvarlig lån er i så måte illustrerende: Den gode nyheten om at formannskapet i Arendal enstemmig gikk inn for konvertering ble verdiget tre linjer. Den tilsynelatende dårlige nyheten et par dager før om at bystyret i Grimstad utsatte saken fikk bred omtale over en hel side. At representantskapet i Setesdal Miljø- og Gjenvinning enstemmig gikk inn for å konvertere lånet oppdaget ikke Agderposten i det hele tatt. Det måtte jeg tipse dem om selv. 

Agderpostens redaktør har på lederplass annonsert at fokuset på Returkraft er kommet for å bli. Det aksepterer vi. Avisens troverdighet ville imidlertid tjent på en mer balansert framstilling av tingenes tilstand. F eks kunne man vurdert å skrive noe om det faktum at sykefraværet på Returkraft er på 1,7%, mens resten av landet strever med å komme under 7. Eller at Returkraft-anlegget har landets laveste utslipp, Europas høyeste driftstimetall og en perfekt skadestatistikk (ingen fraværsskader overhode etter 5 års drift). Man kunne også skrevet om de nesten 3000 besøkende som er innom hvert år, om barnehager og skoler (også fra Aust-Agder) som daglig gleder oss med sitt nærvær, eller om hvordan realfags-lærere fra Stuenes i samarbeid med UiA bruker anlegget som arena for undervisning i matte og kjemi. Dette er også en del av virkeligheten, men dessverre en del av virkeligheten som Agderposten ikke finner det for godt å skrive noe om. 

Riktig galt går det med avisens troverdighet når man i tillegg til mangel på balanse slår om seg med direkte faktafeil. I dagens avis (28.mai) heter det f eks at "mange av husholdningene på Sørlandet har blant landets høyeste renovasjonsavgifter etter at avfallsforbrenningsanlegget hevet prisen etter en omlegging av selskapets selvkostberegning høsten 2012". Dette er feil, og det vet avisen. Før slike påstander slenges ut bør man sjekke statistikken, som viser at renovasjonsgebyrene på Agder verken er spesielt høye eller spesielt lave. På Agder finner man Returkraft-kommuner som er både billigere og dyrere enn snittet. Prisen renovasjonsselskapene betaler for å levere restavfall på Returkraft utgjør nemlig mindre enn 20% av det totale renovasjonsgebyret, mens over 80% består av alle mulige andre kostnader som Returkraft vanskelig kan holdes ansvarlig for. Det er heller ikke slik at en prisøkning hos Returkraft automatisk fører til prisøkning for husholdningene. Og økningen i avgiften hos Returkraft i 2013 hadde ingenting med en omlegging av selvkosberegningen å gjøre. Derimot er det slik at renovasjonsselskapene helt siden oppstarten i 2010 har betalt for lite for våre tjenester, og dette underskuddet (som nå er oppe i hele 92 millioner) må betales tilbake. Det skjer ved at prisen må settes høyere enn den ellers ville vært. Avisen påstår også at husholdningene ved samme anledning fikk ansvaret for 60 millioner i akkumulerte rentekostnader, men unnlater å nevne at det var Klima- og miljødirektoratet som skriftlig meddelte Returkraft at husholdningene heftet for selskapets faktisk betalte renter, ikke bare den kalkulerte rentekostnaden.