Snarveier:
Om Returkraft

Vi løfter blikket

Skrevet av:
BW
Publisert:
5.1.2017

Har du hørt om sirkulær økonomi? De fleste av oss har ikke det. Det er et begrep som tas mer og mer i bruk, spesielt etter klimaavtalen i Paris.

Sirkulær økonomi er noe som angår oss alle i større grad enn vi vet. Det handler om å få en bærekraftig utvikling slik at våre barn og barnebarn også kan leve godt av jordas ressurser. Det handler om å ta ansvar for levemåten vår og gjøre det som vi mennesker kan være utrolig flinke på hvis vi vil, nemlig omstille oss og tenke nytt. 

I avfallsbransjen endrer begrepsbruken seg. Tidligere snakket vi om søppel. Deretter måtte det hete avfall. I den sirkulære økonomien heter det ressurs. Vi kaster ikke lenger søppel eller avfall, vi kaster ressurser eller aller helst setter ressurser i omløp. Hensikten med endring av ordvalgene er å vise at det som for de fleste av oss er søppel, har en stor verdi. I framtiden er det den ressursen vi har til å produserer nye gjenstander. Den vil hjelpe oss til å nå klimamålene som ble satt i Paris 2015. Vi har ikke råd til å sløse. EU har satt et krav om at innen 2030 skal 65% av avfallet materialgjenvinnes. I dag viser statistikken at vi i Norge materialgjenvinner i underkant av 40% av husholdningsavfallet. Det er en lang vei og gå. 

Men hva skjer mer oss som jobber på Returkraft om restavfallet skal slankes? Er det smart av

oss å lære opp 3000 skoleelever i å kildesortere når vi lever av at folk kaster søppel i den grå dunken? JA, det er det! Løft blikket og tenk større. For det første vil det alltid være miljøgifter som vi må fjerne fra kretsløpet. Energigjenvinning er en fantastisk  måte å gjøre det på. Vi fjerner miljøgifter samtidig som vi reduserer kullkraft. For det andre så er det bare å se seg om i verden. Det flommer over med søppel og mye av dette bør aldri gå inn i kretsløpet. Ved å ta forurenset avfall til energigjenvinning vil vi redusere store mengder klimagasser og redusere enda mer kullkraft. Hvis vi ser Europa under ett, vil vi spare 92 millioner tonn CO2 ved å la restavfall gå til energigjenvinning framfor deponi. 

Hvorfor gjøres ikke mer for at dette skal skje? Vi på Returkraft tror det nytter å engasjere seg og tenke nye løsninger. Vi har ikke tenkt å sitte på gjerdet og vente på at bedre tider skal komme. Vi vil løfte blikket, brette opp ermene, tenke stort og bærekraftig. Vi håper at vår kunnskap om energigjenvinning kan påvirke beslutningstakere til å fatte riktige beslutninger som gir oss en bærekraftig framtid. 

Med dette vil vi ønske alle velkommen til å besøke Agders største miljøløft, nemlig Returkraft!