Plast og nedbryting

Plast som er kastet i naturen bruker veldig lang tid på å brytes ned. Tidligere i år fikk vi vite at det ville ta ca 400 år, men dette er et tall som sannsynligvis ikke stemmer. Lars Kilaas (prosjektdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi) sier i NRK-programmet vist under, at en vanlig plastpose bruker ca 15-20 år å bryte ned. Det vil si at da har sola, oksygen i luft og regn brutt ned plastikken i små usynlige biter som mikroorganismer tilslutt spiser opp. 

Som NRK skriver på sin Beta, trengs det veldig mye olje for å lage plast. "Fabrikkene som fremstiller dem er også farlig for omgivelsene fordi de forurenser så mye. Det er en av grunnene til at plast ikke bør havne i naturen, men heller gjenvinnes til nye produkter." (29.sept 2009) 

I 2010 gikk 83 prosent av den kildesorterte plasten til materialgjenvinning. Det forteller oss at det nytter å kildesortere. Vi må bare huske på å skylle plasten ren med vann før vi leverer den til miljøstasjonene. Gjennom en omfattende prosess blir plasten gjenvunnet til bl.a. kleshengere, klær, bokser, flasker o.l. På denne måten klarer vi å holde en verdifull ressurs i kretsløp. Forskning har vist at ett tonn med gjenvunnet plast reduserer utslippet av CO2 med 840 kilo. Når det gjelder energiforbruk viser Østfoldforsknings analyse at materialgjenvinning gir det beste energiregnskapet, med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn. (24.08.2011: http://loop.no/2011/06/28/fra-jogurtbeger-til-kleshenger/) 

For mer informasjon om plastgjenvinning, gå til Loop. 

Den plasten som ikke kan gjenvinnes til nye produkter, tar Returkraft hånd om og gjenvinner energien til. Energien gjenvinnes til lys og varme.